Finnmark dårligst i landet på plastinnlevering

Finnmark fylke samler inn minst husholdningsplast til gjenvinning av alle landets fylker.

Fra januar til og med oktober i 2015 har husholdningene i Finnmark levert totalt 54,7 tonn plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Fylket kommer dermed dårligst ut i statistikken over plastinnsamling, viser ferske tall fra Grønt Punkt Norge AS.

Finnmark er fylket med lavest folketall, noe som er en av forklaringene til den moderate mengden innsamlet plast. Men det er ikke den eneste forklaringen.

50 biler

Folketallet i Troms er vel dobbelt så stort som i Finnmark, mens den innleverte mengden plast i Troms er mer enn fire ganger så høy som i Finnmark. Ser vi på forholdet til Nordland, er poenget enda tydeligere. Folketallet i Nordland er 3,2 ganger høyere enn i Finnmark, men nordlendingene leverte inn vel 20 ganger mer plastemballasje enn finnmarkingene.

Etter innsamling blir urenheter, etiketter og fragmenter som ikke egner seg for gjenvinning skilt fra og resten går videre til produksjon av nye plastprodukter.

For Finnmark betyr det at om lag 43,8 tonn plast går videre til resirkulering. Hvert tonn som resirkuleres, gir en 2,7 tonn reduksjon i CO2-utslippene. 43,8 tonn resirkulert plast reduserte dermed utslippene til atmosfæren med 118,3 tonn CO2.

CO2-utslippet fra 75 biler i ti måneder (januar til og med oktober) er til sammen 121,9 tonn.* Plastgjenvinningen fra Finnmark fylke sparte altså miljøet for nesten like mye CO2-utslipp enn utslippet fra 75 biler – også det et bidrag til mindre utslipp.

Stor effekt

– Dette viser at selv mindre tiltak gir gevinster for miljøet. Nordmenn er i internasjonal sammenheng flinke til å levere inn plastemballasje for gjenvinning, men jeg oppfordrer alle nordmenn til å bli enda flinkere, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Finnmark-daarligst-i-landet-paa-plastinnlevering

Mest plastemballasje ble levert inn i Hordaland, der husholdningene totalt leverte 2425 tonn plast til gjenvinning.

Nærmest Hordaland kommer Vestfold, der husholdningene hittil i år har levert 2335 tonn husholdningsplast til gjenvinning – en imponerende mengde tatt i betraktning at fylket har under halvparten som mange innbyggere som Hordaland.

Også i Rogaland og Akershus samler husholdningene inn mye plastemballasje, mens Oslo må se seg slått av mange fylker.

Nest minst husholdningsplast blir samlet inn i Troms, der den totale mengden var 236,7 tonn, mens tallet for Nord-Trøndelag var 242,6 tonn plast.

– Fylkenes innbyggertall har selvfølgelig noe å si her, men noen fylker er åpenbart flinkere enn andre, påpeker Røine.

Mye gjenvinnes

Grønt Punkt drifter plastreturordningen i Norge. På få år har mengden plastemballasje som gjenvinnes her i landet økt betydelig. Det kommer dels av at stadig flere kommuner etablerer plastinnsamling for innbyggerne og dels av at folk er blitt mer oppmerksom på at også plast kan leveres til gjenvinning.

– Biler og fly er ikke de eneste kildene til CO2-utslipp, slik man av og til kan få inntrykk av ved å lese avisene. Produksjon og brenning av plast gir utslipp av denne klimagassen, og derfor er det viktig å resirkulere plasten for å redusere CO2-utslippene, sier Røine.

De aller fleste husstander i Norge kan levere sin plastemballasje til gjenvinning, mens det i mange andre land kun finnes systemer for plastflasker og plastbeholdere. Gjenvinningsgraden er også blitt høyere.

– Miljøgevinsten av plastgjenvinning er stor. Den innleverte plasten sorteres og går videre som råvare i produksjon av nye plastprodukter, sier Røine.

Reklamer